Barn som vokser opp med flere kulturer kalles flerkulturelle- eller krysskulturelle barn. De lever med regelmessig påvirkning fra to eller flere kulturer gjennom hele- eller deler av oppveksten sin. Samlebetegnelsen flerkulturelle barn brukes om urfolk og nasjonale minoriteter, i tillegg til barn med innvandrerbakgrunn, blandet etnisitet og andre som identifiserer seg med mer enn en kultur. Les mer her. Å vokse opp med flere kulturer, betyr også å vokse opp med flere språk.
Hva kjennetegner tidlig flerspråklig utvikling?
De flerspråklige barna i barnehagen er en sammensatt gruppe. Noen vokser opp med to eller tre morsmål, mens andre har ett morsmål og møter norsk for første gang i barnehagen. Uavhengig av når og hvor barnet blir introdusert for flere språk vil morsmålet alltid være nært knyttet til både identitet og kultur.
Anerkjennelse og støtte av flerspråklighet har stor påvirkning på hvordan barnets språk utvikler seg.
Tidlig flerspråklighet viser til barn som tilegner seg to eller flere språksystemer mer eller mindre samtidig. De flerspråklige barna kan trenge mer tid til å oppdage de ulike språkene med alle sine særegenheter enn de barna som kan rette all sin oppmerksomhet mot ett språk.
I tidlig flerspråklig utvikling vil de ulike språkene påvirke hverandre. Ulikheter i utvikling av ordforråd henger sammen med at nye ord læres hver for seg i samspill med miljøet rundt. Det sosiale samspillet i barnehagen vil med stor sannsynlighet skille seg fra det sosiale samspillet i barnas familie, noe som betyr at barna ikke nødvendigvis lærer de samme ordene hjemme som i barnehagen. Noen ord vil være kjent på begge (alle) språk, mens andre vil være særegne for den ene eller den andre arenaen. En naturlig konsekvens av dette vil være en form for språkblanding eller bytting mellom språk der ord som bare er kjent i en kontekst blandes sammen med ord fra en annen. Språkblanding er helt vanlig, og foregår systematisk, effektivt og viser til språklig fleksibilitet.
De siste tiårene har Norge utviklet seg til å bli et flerkulturelt og berikende samfunn som gir oss et mangfold av ulike kulturelle identiteter. Som følge av dette vokser flere barn opp som krysskulturelle. I FNs barnekonvensjon fremheves viktigheten av inkludering, synliggjøring av mangfold og arbeid med fellesskap. I et inkluderingsperspektiv er det særlig viktig at personalet ser på ulikheter og mangfold som en ressurs i barnehagen, og tenker at mangfold er en normaltilstand.
Barnehagen er en viktig arena for felles kulturskaping. Barn tilegner seg språk, lek og kultur gjennom deltakelse i barnehagens aktiviteter. Rammeplanen sier at “Barnehagen skal fremme respekt for menneskeverdet ved å synliggjøre, verdsette og fremme mangfold og gjensidig respekt”. Synliggjøring av kulturelt mangfold vil være en berikelse for alle barn, og en viktig del av barnas identitetsutvikling. Når miljøet preges av mangfold og respekt for ulikheter, anerkjenner man barnets bakgrunn. Dette gir barna bedre forutsetninger og motivasjon for å delta i barnehagens lek og aktiviteter slik at de kan oppleve glede og mestring i hverdagen. Barnehagen skal legges til rette på en måte som åpner for at barna kan dele erfaringer, og man skal støtte og oppmuntre dem til å reflektere og undre seg sammen. Alle barna skal kunne identifisere seg med noe i læringsmiljøet sitt. Det kan handle om det fysiske miljøet, utvalget av leker, møblering og materialer. Personalets holdninger, verdier og perspektiver samt barnehagens planverk påvirker også læringsmiljøet på sentrale områder. Barnehagen skal derfor kontinuerlig arbeide for å utvikle en kultur som formidler respekt for, og anerkjennelse av, ulikheter hos alle barn og jobber for at alle er en naturlig del av fellesskapet.
Hvorfor er det viktig å ivareta perspektivet til de foresatte?
“Alt barnehagen gjør, skal ha barnets beste som grunnlag, og et nært samarbeid med hjemmet er viktig for å støtte barnets utvikling”.
Relasjonen mellom barnehage og hjem skal være preget av åpenhet og likeverd. Personalet har ansvar for å samarbeide med alle foreldrene på en slik måte at de opplever seg sett, hørt og inkludert. Det er viktig for foreldrene at personalet viser interesse for barnet deres og opptrer som tilstedeværende og trygge. Rammeplanen sier at barnehagen skal legge til rette for foreldresamarbeidet og god dialog med foreldrene».
Barn vokser opp i ulike hjem, og har med seg ulike erfaringer inn i barnehagen. I barnehagen har vi en unik mulighet til å veie opp for noen av disse ulikhetene ved å skape felles referanserammer og felles utgangspunkt for lek. Samtidig skal vi ta vare på det mangfoldet som er, og sørge for at alle barna kjenner på samhørighet.
Ut fra et ressursperspektiv på språk kan vi bidra til at barnet føler seg sett og hørt på alle sine språk, erfarer at alle språkene er verdifulle og i kraft av dette være en kilde for egenverdi, tilhørighet og en mangfoldig identitetsutvikling (fra pp om flerspråklige barn og identitet).
Her finner du tips til hvordan tilrettelegge for flerkulturelt mangfold.
TRYKK PÅ BILDET TIL VENSTRE FOR Å LAGE EGNE PROFILER.