Meny
Læring kan defineres som det barnet gjør for å skaffe seg erfaringer individuelt og i samspill med andre som fører til varig endring av adferd. Barnet lærer i den kulturen og den sosiale settingen det er en del av. Vi lærer gjennom å erfare konsekvensene av våre egne handlinger, ved å observere konsekvensene av andres handlinger, og fordi vi som mennesker har et avansert språk har vi også mulighet til å lære mye gjennom kommunikasjon og dialog med andre mennesker.
Barns læring handler om sansing fordi det er gjennom sansene de erfarer og tolker verden. Små barns læring handler ikke bare om utvikling av kognitiv kapasitet og kunnskaper, men også om barnets mulighet til å plassere seg i verden, oppdage seg selv og alle mulighetene de har. Derfor handler det også om at de oppdager sin egen kapasitet og evne til å lære.
Forskning viser at potensialet på norske småbarnsavdelinger ikke blir utnyttet. Drugli og Berg Nielsens studie av kvalitet på 106 småbarnsavdelinger viser at de yngste barna opplever lite støtte knyttet til læring, utvikling og språk. Mye tyder også på at det det er store forskjeller på kjønnene, og barnehagene har et stort forbedringspotensiale på å gi støtte til læring for alle barn, og at vi utjevner kjønnsforskjellene.
Hjernens tidlige utvikling viser at grunnlaget for livslang læring starter med de yngste. Det har vært en enorm utvikling innen hjerneforskning det siste tiåret, og man har funnet at de erfaringene barn gjør seg i sine tre første leveår har stor betydning for hjernens utvikling. Det påvirker den emosjonelle utviklingen, evnen til å lære og får i kraft av dette stor betydning for barnas fungering senere i livet.
De yngste barna har en medfødt indre drivkraft for å undersøke og finne utav omgivelsene sine. De har også behov for at de ansatte deler deres nysgjerrighet og legger til rette for undring og undersøkelser. De er også avhengige av at man viser dem at det alltid er noe nytt og spennende å lære. Gjennom at de voksne legger til rette for barns læring bidrar de til å øke barns problemløsningsferdigheter og stimulere barnets evne til tenkning og forståelse. Å støtte og legge til rette for barns læring stimulerer barnets motivasjon, nysgjerrighet og utforskertrang (alt i kursiv er hentet fra Class og trygg før 3). Her legges også grunnlaget for barnas motivasjon for læring senere i livet, en indre drivkraft som de er helt avhengige av for å håndtere den verden de vokser opp i. Jobben med å ruste barn for livslang læring, starter på småbarnsavdelingen.
For at barn skal kunne lære og utvikle seg i et barnehagefellesskap er det to faktorer som må være til stede; TRYGGHET og en GOD RELASJON til personalet de har rundt seg. For å bygge trygge og stabile relasjoner kan man ta utgangspunkt i trygghetssirkelens forståelse slik den er presentert i illustrasjonen her.
De yngste barna bruker sansene og kroppene sine aktivt for å skaffe seg førstehåndserfaringer. De tilegner seg ny kunnskap gjennom å se, lytte, lukte, smake, ta og føle på det som befinner seg i omgivelsene deres. De bruker også motoriske ferdigheter for å skaffe seg informasjon og nye erfaringer fra miljøet som danner grunnlaget for ny læring.
Med utgangspunkt i denne kunnskapen er det viktig å tenke grundig gjennom hvordan man innreder småbarnsavdelingen. Barna har behov for å kunne bevege seg fritt og ha tumleplass som gir rom for todlerleken. De bør også ha et utvalg av leker, bøker og konkreter som stimulerer til lek og samspill med de andre barna. Uterommet har uendelige muligheter for en nysgjerrig og undrende todler, og her kan de få brukt kroppen og sansene aktivt og samle mange erfaringer som kan danne grunnlag for læring. For at dette potensiale skal kunne utnyttes må de møtes av nysgjerrige og undrende vaksne.
Barnehagepersonalet vil være den trygge basen barnet starter sin utforskning fra, og den sikre havnen de kommer tilbake til når de har behov for trygghet og påfyll. Språket er i stadig utvikling, og der de mangler verbalspråk bruker de blikk, gester og lyder for å oppnå kontakt og kommunisere med sine omsorgspersoner. Barna har behov for sensitive voksne som fanger opp og imøtekommer de små initiativene barna tar; voksne som følger barna, bekrefter dem og benevner det det som skjer. I disse hverdagsmøtene er det et stort potensial for læring.